Presentasjon av auksjonsokser

18. april 2019 av Anne Dieset

Her er en presentasjon av alle Herefordoksene som skal auksjoneres på Staur, den. 27 april. 2019

Auksjonskatalogen kommer rett over påske.

Minner om muligheten til forhåndsbestilling av budnummer, det kan gjøres her

Tekst: TYR

31655 Nachos av Stene

31655 Nachos av Stene er årets testvinner for rasen og har fått et rangtall på hele 115. Han er årets beste okse på tilvekst for rasen med en tilvekst på 1666 gram per dag, som er over 100 gram mer per dag enn nest beste okse. Nachos er også beste okse i årgangen på grovfôropptak, og har bra ryggmuskel. Han har det høyeste rangtallet i årgangen også for eksteriør og har 8 i helhet eksteriør. Nachos er en litt liten, men kompakt okse med meget god muskelfylde. Han har meget gode bein og klauver. Nachos er sønn av den danske oksen Moeskær Crossﬁ re, som er et amerikansk/candisk embryo. Morfar er Berntsen av Deset, en sønn av 71011 Bamse av Kløkstad. Etter avstamming, test og avlsverdier skal Nachos av Stene være en okse som gir god produksjon, bra moregenskaper og middels kalvingsvansker. Nachos er heterozygot kollet og har små nyvler.

31654 Nils av Viersdalen

31654 Nils av Viersdalen kommer godt ut av testen med et rangtall på 112 og har blitt seminokse. Han har den beste ryggmuskelen vi noen gang har målt på Staur på en Hereford med 8,10 cm. Ellers gjør han det meget godt i testen på både tilvekst og grovfôropptak, og har fått 109 i rangtall for begge egenskaper. Nils har bittesmå nyvler og har fått 8 i helhet ekstriør. Han er en bra stor og lang okse med meget god frampart og rygg. Han har en middels muskelsatt bakpart Han har trygge og gode bein og klauver. Nils er sønn av den norske moregenskapsoksen Exelent av Rindal. Morfar er en annen eldre norsk moregenskapsokse og lettkalverokse, nemlig Omar av Søndre Årø. Mora er ei ku som har produsert godt og ble hele 14 år gammel. Etter avstamning, test og avlsverdier skal Nils av Viersdalen bli en okse som gir ﬁ ne kalvingsforløp, middels produksjon og særdeles bra moregenskaper

31645 Napoleon PP av Viersdalen

31645 Napoleon PP av Viersdalen er reserve semin og har fått 108 i rangtall i testen. Napoleon scorer jevnt bra på alle egenskaper i testen, og de beste egenskapene er tilvekst og eksteriør. Napoleon er en bra stor og lang okse som er pent sammensatt og har bra muskelproporsjoner i alle deler. Han har gode bein og klauver. Napoleon er en homozygot kollet okse som er sønn av den norske moregenskapsoksen Exelent av Rindal. Morfar er den canadiske seminimporten Golden Oak Fusion som i Norge foreløpig har gjort det bra på produksjon. Etter avstamming, test og avlsverdier skal Napoleon PP av Viersdalen bli en okse som gir middels fødseslegenskaper, høy produksjon og gode moregenskaper.

31656 Nexelent av Birkeli

31656 Nexelent av Birkeli er en salgsokse som har fått et totalt rangtall på 107. Nexelent har den nest høyeste tilveksten for rasen i år med 1564 gram per dag. Han er ellers bra på grovfôropptak, muskeldybde og eksteriør. Nexelent er en bra stor okse med middels muskelfylde i alle deler. Han har særdeles trygge bein og klauver. Det skjemmer noe at han tenderer til å ha litt framskutte bøger. Nexelent er sønn av den norske moregenskapsoksen Exelent av Rindal. Morfar er en Kvækenokse etter velrennoerte Aksel av Gautestad som er sterk på produksjon. Mormors far er seminoksen Benjamin av Skjatvet. Etter avstamming, test og avlsverdier skal Nexelent av Birkeli bli en okse som er jevnt bra på både fødselsforløp, produksjon og moregenskaper. Nexelent har små nyvler og tegner til å bli en okse som altså er litt god på alt.

31652 Norseman PP av Rindal

31652 Norseman PP av Rindal er en salgsokse som kommer ut a testen med et rangtall på 103. De beste resultatene i testen har han fått på muskeldybde, grovfôropptak og tilvekst. Norseman er en bra stor okse med et korrekt kryss, knapt middels muskelfylde og bra bein og klauver. Norseman er også en sønn etter den norske moregenskapsoksen Exelent av Rindal. Morfar er canadiskættede Square Tortuga, som i Norge foreløpig har gjort det meget godt på fødsel og slakteklasse. På morsiden ligger det linjer som har meget gode moregenskaper, disse ﬁ nner du igjen i fjorårets seminokse for rasen, Macallan av Rindal. Norseman av Rindal er en homozygot kollet okse som bør gi lette kalvinger, middels produksjon og særdeles gode moregenskaper.

31650 Nøysom PP av Rindal

31650 Nøysom PP av Rindal kommer ut av testen med et rangtall på 102. Hans sterkeste prestasjon i testen gjør han på grovfôropptak, der han er nest beste okse for rasen. Nøysom er en greit stor og djup okse med middels muskelfylde i alle deler. Han har meget trygge bein og klauver. Nøysom er en homozygot kollet okse som har samme far som testvinneren, nemlig Moskaer Crossﬁ re. Morfar er canadiskættede Square Tortuga, en okse som gir lette kalvinger og god slakteklasse. På mormorsiden ligger den norske allroundoksen Anton av Søndre Mo. Etter avstamming, avlsverdier og test burde Nøysom PP av Rindal bli en okse som gir middels kalvingsforløp og grei produksjon. Moregenskapene bør bli godt over middels.

31646 Normann PP av Skaare

31646 Normann PP av Skaare er en salgsokse som har kommet ut fra test med et rangtall på 100. Hans beste prestasjoner i test er grovfôropptak, intramuskulært fett, og eksteriør. Normann er en litt lavstilt men lang okse med god frampart og en greit muskelsatt bakpart. Han mangler litt bredde gjennom ryggen. Han er den oksen av rasen som har scorer høyest på bein og klauver. Der er han helt optimal. Normann er en homozygot kollet okse som har samme far som testvinneren, nemlig Moeskaer Crossﬁ re. Dette er en okse som er god på produksjon og moregenskaper. Morfar er den canadiske lettkalveren Bare You Tube. Bak ellers på morsiden ligger norske seminokser som VL Mysil og Olaves av Deset. Normann har en lav fødselsvekt sjøl på 39 kilo. Med sine avlsverdier på fødsel og lav fødselsvekt sjøl, må Normann PP av Skaare kunne kalles en kvigebedekker, som bør være middels på produksjon og bra på moregenskaper.

31647 Newton av Deset

31647 Newton av Deset kommer ut av testen med et rangtall på 99. Newton gjør det bra på tilvekst og fôrutnyttelse i testen. Han har også bra intramuskulært fett. Newton er en bra stor okse som er litt smalbygd, og noe svakt muskelsatt. Han har meget gode bein og klauver. Newton er også en sønn etter Moskeker Crossﬁ re. Morfar er den norske eliteoksen Gullars av Kleivi, og mormors far er Square Diesel. Dette er 2 gode moregenskapsokser, og det må nevnes at mora til Newton har hele 140 i morindeks og 125 i totalindeks Newton har ei meget lav fødselsvekt på bare 34 kilo. Newton av Deset er en heterozygot kollet okse som bør være meget god på moregenskaper. Etter test, avstamming og avlsverdier bør han bli middels på fødsel og produksjon.

31648 Nikuls av Kleivi

31648 Nikuls av Kleivi har fått 98 i rangtall etter endt test. Han har en svak tilvekst og et lite grovfôropptak, men den fôrmengden han har spist har han utnyttet meget god og har en veldig god fôrutnyttelse. Han er ellers bra på intramuskulært fett. Nikuls er en greit stor okse med knapt middels muskelfylde og meget gode bein og klauver. Han er en sønn etter den australske oksen Wirruna Justin som foreløpig i Norge har gitt bra tilvekst og ﬁ ne fødselsforløp, men litt tyngre kalver enn gjennomsnittet. Mora er et canadisk embryo. Morfar er Square Tortuga. Nikuls av Kleivi er med sine blodlinjer ikke veldig beslektet med den norske herefordpopulasjonen. Etter avstamming, test og avlsverdier bør Nikuls av Kleivi bli en okse som gi ﬁ ne fødselsforløp, og være middels for produksjon og moregenskaper. Nikuls har små nyvler og er heterozygot kollet.

31649 Next Generation av Rindal

31649 Next Generation av Rindal kommer ut av testen som salgsokse med et rangtall på 97. Hans beste resultater får han på grovfôropptak, intramuskulært fett, og ikke minst eksteriør. Her får oksen 8 i helhet. Next Generation er en liten okse med en helt fantastisk kjøttfylde. Han er liten og kort, men har en fantastisk kjøttfull rygg og bakpart. Han er ﬁ nlemmet og har trygge bein og klauver. Next Generation er sønn av australske Wirruna Justin. Mora hans er ei kvige Etter canadiske Tlell Red Zulu, en lettkalver med grei produksjon i Norge. Mormors far er danske Vokslev Eik, også en lettkalver. Next Generation bør etter test, avstamming og avlsverdier bli en okse som gir lette kalvinger og gjerne være en kvigebedekker. Han bør kunne gi kjøttfulle avkom, med ikke noe mer enn middels produksjon og moregenskaper. Next Generation av Rindal er en heterozygot kollet okse.

Æresmedlem i Herefordforeningen

21. november 2018 av Anne Dieset

Håkon Marius Kvæken

Det er ved sjeldenhet at det utnevnes æresmedlemmer av foreningen, for dette er noe som skal henge høyt. I år har imidlertid styret i Norsk Herefordforening bestemt at vi skal utnevne én person. Nytt æresmedlem av Herefordforeningen er denne gang, ingen ringere enn Håkon Marius Kvæken!

Håkon Marius Kvæken – utnevnt til æresmedlem i Norsk Herefordforening

Markant Herefordmann

Kvæken var med å stifte styret i NHF for 36 år siden. Han har vært en markant Herefordmann siden – selv om han har andre raser. Håkon Marius startet med de første Hereford dyrene på gården i Løten allerede som 19 åring, i 1980. Han fulgte opp som flere andre med import av avlsdyr fra Sverige i 1983. Da NHF ble stiftet i november 1982, ble han med i styret og var leder etter Odd Wøyen fra 1984 – 1986, for deretter å bli leder av avlsutvalget til 1989.

Pionér med embryo

I 1987 var Håkon Marius og Odd Wøyen pionerer i arbeidet de gjorde med embryo av Hereford fra Canada. I ”kjøttfeavl 13” fra 1986 står det en artikkel om ”Egg transplantasjoner – surrogatmødre i fjøset”, det var i Kvækens fjøs. Det var også bilde av en ung og lovende Håkon Marius der – vi vil si han fortsatt er en like lovende og entusiastisk Herefordavler og ammekuprodusent. I forbindelse med nevnte embryo-prosjekt var uttalelsen den gang, at det ble innkjøp av embryo i stedet for traktor det året. Odd Wøyen har sagt at ET-kalvene var bra, – men til hvilken pris. Dere viste at for fremgang i avlen var det nødvendig at noen gikk foran og tok noen sjanser.

Håkon Marius Kvæken har i alle år bidratt til avlen med egen besetning og ikke minst vært en viktig bidragsyter for Herefordarbeidet i Norge.

Fra utdelingen på årsmøtet

”Selv om du har flere raser på gården, tør vi påstå at det er Hereford som står ditt hjerte nærmest. – Du var den første som kom med i mentor ordningen NHF startet i Norge, du snakker varmt om Hereford i alle sammenhenger, stiller opp på utallige arrangement og er ikke redd for å gi tilbakemeldinger på plusser eller minuser i forbindelse med avl eller foreningen. Gratulerer med utnevnelsen og velkommen tilbake, nå som medlem av avlsutvalget i Norsk Herefordforening.”

Tidligere æresmedlemmer

1. Sjur Erik Kvåle, utnevnt på årsmøte i 2009
”for sitt engasjement, og sin utmerkede jobb som kasserer i gjennom mange år”

2. Odd Wøyen, utnevnt på årsmøte i 2010
”for sitt engasjement, og sin utmerkede jobb for Herefordforeningen gjennom mange år”

3. Unni S. Rindal, utnevnt på årsmøte i 2011
”har hatt verv i styret for Herefordforeningen gjennom flere år, der hun har gjort en stor innsats for laget”.

4. Hallstein Flesland, utnevnt på årsmøte i 2012
”har hatt verv i styret for Herefordforeningen og TYR, der han har gjort en stor innsats for laget. Han har vært en sentral person når det gjelder norsk avl”.

5. Ola Dieset, utnevnt på årsmøte i november 2015
”for sin pionerinnsats i norsk kjøttfeavl og utmerkede jobb for Herefordforeningen”

Auksjonskatalog – Agrotek 2018

5. november 2018 av Anne Dieset

Her kommer endelig auksjonskatalogen!
Auksjonen avholdes søndag den. 11 november i forbindelse med Agrotekmessa på Lillestrøm.

Se katalognummer: 21, 22 og 23

Auksjonskatalog høst 2018

Drektige kviger – Auksjon!

1. november 2018 av Anne Dieset

«Miss av Vestgård» er ei av tre interessante drektige kviger som kommer for auksjon på Agroteknik. Far er den norske seminoksen James av Rindal. Forventet kalving på alle 3 er i slutten av januar. – Denne kviga og ei til er bedekt med 71066 Heatseeker av Rindal. Den siste er bedekt med 71064 Hyper av Hånde. Oppdretter av kvigene er Tord Fuglem fra Østfold. Auksjonskatalog fra TYR med mer info kommer hvert øyeblikk (den korekturleses nu)!

Miss av Vestgård

Årets bilde

22. oktober 2018 av Anne Dieset

Årets bilde og forsidebilde til kalenderen.

Send oss ditt fineste Herefordbilde i løpet av året og bli med i kåringen av årets bilde. Vinneren får sitt bilde innrammet og overrekt på årsmøte, i tillegg vil det få prege forsiden av neste års Herefordkalender. Innsendte bilder av god kvalitet vil bli brukt i kallenderen. Send oss gjerne fler!

Frist for å sende inn bilder er 5. november.
Send bilder til sekretær: anne.dieset@gmail.com

Rimfrossent lønneblad med Hereford beitende i løvet, utenfor bildet.

Årsmøte

19. september 2018 av Anne Dieset

Innkalling til årsmøte i Norsk Herefordforening

Årsmøtet i år legges til Oslo, samme helg som Agroteknikk på Lillestrøm – se eget program. TYR har fra fredag til søndag fremvisning av kjøttfe på agroteknikk. På søndag arrangeres det auksjon av kjøttfe hundyr. Hereford har 3 drektige kviger til auksjon.

Dato: Lørdag 10. november

Tid: kl: 16:00 – Årsmøtemiddag på hotellet kl. 20:00 (påmelding middag til; anne.dieset@gmail.com)
kr 300,- pr/pers.

Sted: Scandic Vulkan Oslo
Kontaktinfo: Meeting.vulkan@scandichotels.com (se tilsendt mail for bookingkode)
Tlf: 21 05 71 20

Frist for innsending av saker til årsmøte er 1. oktober.

Sendes til Inge på mail: ingeg.kristoffersen@bym.oslo.kommune.no

Årsmelding 2018
Vedlegg avl

Styret

Sommertreff 4-5 aug.

12. juli 2018 av Anne Dieset

Årets sommertreff blir i Vestfold

Hei alle sammen!
Her er info om årets sommertreff.
(Det ble noen små endringer i planene, men de er bare til det bedre!)

Fredag 3. august

Det blir et kort styremøte på Eik gård, hjemme hos Silje Eckdahl.
De som ikke skal på møtet, kan bli med på fottur langs kysten ved Borrehaugene.
Mat på kvelden – Eik gård.

Adresse: Eik gård
Borreveien 104
3186 Horten

Lørdag 4. august

Vi møtes på Eik gård kl: 12:00
Morten Ueland snakker om vektregistrering, kåring og uttak til Staur.
Kjøretur ca. 5 km hvor vi ser på kulturlandskapsbeitene til familien Wøyen
Lunch på Ødegården ved Borrevannet hvor Kari Wøyen og Silje har en idyllisk plass.
(Vi låner hytta til Kari ved dårlig vær).
Pause
Grilling på kvelden – Eik gård.

Søndag 5. august

Båttur til Søndre Årø på Nøtterøy hvor Marianne og Morten Ueland holder til.

Overnatting:

De som vil kan campe på Eik gård, eller Rørestrand camping.

Andre alternativ er:

First Hotel Horten (nærmest Eik gård)

Thon Hotel Horten (i byen),

eller Åsgårdstrand Hotel

Påmelding:

Innen lørdag. 28 juli til mail: anne.dieset@gmail.com eller på melding: 48 22 64 59

– Vi vil gjerne vite hvor mye mat vi bør beregne.

Håper vi sees!

Med hilsen alle i styret

Hereford på utmarksbeite

12. juni 2018 av Anne Dieset

Yngve Rekdal ved NIBIO på Ås, har utført en omfattende beitetaksering av ulike beitegrunnlag fra utmarksbeite, i tilknytning optibiff prosjektet.

Av: Yngve Rekdal

Berre tre prosent av landet vårt er jordbruksareal. Det meste er utmark. Her ligg det store areal som kan brukast i matproduksjon, men haustinga kan berre gjerast av beitedyr. Mange som startar med ammeku, ønskjer å bruke utmarka som del av fôrplana. Tilveksttal som no begynner å foreligge viser at det her kan oppnåast svært gode resultat.

…haustinga kan berre gjerast av beitedyr

Men same prinsippa gjeld i utmark som i fjøset. Kvaliteten på fôret er avgjerande for sluttresultatet. I norsk utmark varierer beitekvaliteten svært mykje. Dette mest på grunn av ulik tilgang på vatn og næring i jordsmonnet som er nødvendig for plantevokster.

Vurdere kvaliteten

Å vurdere beitekvalitet kan gjerast komplisert, men òg svært enkelt. Det er i første rekkje gras og urter som er beiteplanter, slik at ved å sjå på forholdet mellom gras/urter på den eine sida og lav/lyng på den andre sida kan ein koma langt. For ei enkel vurdering deler vi marka i tre marktypar som kvar har ulik beiteverdi etter ein tredelt skala.

Lav- og lyngrik mark er den fattigaste marka. Her er det så lite beiteplanter at det er lite å hente for beitedyr. Dette er mindre godt beite. I norsk skog utgjer denne marktypen 39 % av arealet. I Hedmark fylke er dette dominerande type på skogsmark og furu er oftast treslaget her.
Blåbærmark inntek den middels rike marka. Her dominerer blåbær og den viktige grasarten smyle. Dette er ikkje det beste beitegraset, men er viktig fordi det er så mykje av den. Blåbærmark set vi som godt beite, og dette er dominerande marktype i norsk skog med 43 % av arealet.
Gras- og urterik mark finn vi på den rikaste marka og dette er svært godt beite. Denne marktypen utgjer 19 % av skogarealet. I naturtilstand er det her dominans av høge urter eller bregner som ikkje er gode beiteplanter. Beiting påverkar vegetasjonen gjennom avbiting, trakk og gjødsling. Grasartar tåler denne påverknaden best og areal som blir beita hardt vil utvikle eit fint grasdekke. Derfor må utmarka brukast skal ein ta vare på den grasrike vegetasjonen skapt av tidlegare generasjonars langt hardare utmarkshausting.

Ulike naturvilkår

I det langstrakte landet vårt er det svært ulike naturvilkår som møter beitedyr frå kyst, til skog og til fjell. Underteikna deltok sist sommar i prosjektet «Bærekraftig storfeproduksjon basert på grovfôr», leia av Laila Aass ved NMBU. Mi oppgåve var å vurdere utmarksbeitet til 16 buskapar. Dette førte meg gjennom landet frå Bodø til Sirdal. Fleire av buskapane var Herefordrase. Fire av desse viser noko av mangfaldet som møter beitedyr i utmark.

Dei grasrike kalklågurtengene på Sørarnøya er framifrå storfebeite, men bjørkeskogen står klar til å ta over dersom beitetrykket blir for lågt.

På den vesle, vakre Sørarnøya i Gildeskål driv Gjermund Birkeli. Her er vinteren så mild og snøfattig at han treng ikkje byggje fjøs. Han har vore veldig heldig med berggrunnen. I den næringsrike kalkspatmarmoren sto reinrose og orkidear i blomster bortover alle rabbar og småmyrer da eg var der. Dei rike kalklågurtengene som er dominerande vegetasjonstype er framifrå utmarksbeite for storfe. Gjermund brukar mange småteigar med innmarksbeite saman med utmarka. Han gjer ein stor jobb som landskapsskjøttar på øya som kjem til å gro att med bjørkekratt i stor fart dersom dei to storfebuskapane som beitar her blir borte. Det er viktig å marknadsføre at produktet frå utmarksbeiting ikkje er berre kjøt, men også landskap og det særeigne biologiske mangfaldet beiting skapar.

…utmarksbeite er ikkje berre kjøt

Avhengig av skogskjøtsel

Heilt andre vilkår har Anne Dieset som har beitedyra sine i barskog i Åmot kommune. Midtre delar av Hedmark er dominert av fattig sandstein som gjev mykje skrinn beitemark. I sandsteinen er det mange stadar rikare «berggrunnsvindu». Anne har funne to slike stadar som har godt innslag av gras- og urterik vegetasjon. Men i den tette granskogen er det lite produksjon i undervegetasjonen. Ho er derfor avhengig av eit aktivt skogbruk som gjev hogstflater der lys og varme slepp ned i marksjiktet.

Hereford på grasrik hogstflate i Åmot.

Fjellbeite

Kjell Kaurstad har dyr i fjellbjørkeskog på austsida av Gudbrandsdalen i Ringebu kommune. Dette er same berggrunnskomplekset som i Åmot, men her er det også innslag av skifrig fyllitt som gjev store areal med gras- og urterik bjørkeskog. Langvarig beitebruk gjer at skogen er grasrik og svært gode storfebeite. Det var likevel interessant å sjå at også den smylerike blåbærmarka syntest å vera godt beita, sjølv om det var god tilgang på rikare vegetasjon. Det kan tyde på at beitedyr set pris variert tilgang av vegetasjonstypar.

Hereford i fjellbjørkeskog i Ringebu.

Ein fjerde marktype

Heilt sør i Sirdal har Terje Liland dyra sine på ein ås med det vi kallar fuktmark. Dette er ein fjerde marktype i tillegg til dei tre nemnt ovanfor, som er typisk for nedbørrike strok langs Vestlands- og Trøndelagskysten. Furu er dominerande treslag, medan grasarten blåtopp og sivarten bjønnskjegg er svært dominerande i undervegetasjonen. Beitekvaliteten i denne marktypen veit vi lite om. Det finst målingar av næringsverdi i blåtopp som viser bra verdi, men det kan tyde på at dette graset fell tidleg i kvalitet utover ettersommar og haust.

Typisk fuktmark med blåtopp, bjønnskjegg og røsslyng.

Slepp tidleg

Forskingsresultat frå Morten Tofastrud ved Høgskolen i Innlandet sitt prosjekt i Stange og Ringsaker, tyder på at ein kan oppnå tilvekst mest på line med innmark frå utmarksbeite, samtidig med at ein sparar store fôrkostnader. Det er viktig at storfe er til stades i utmarka, da storfeet har mykje betre kultiveringseffekt på frodige areal enn sauen. Det eg såg mykje på runden min er at storfeet kjem seint ut i utmarka av ulike årsaker. Mykje slepp skjer ikkje før i juli. Da går ein glipp av den næringsrike nygroen. Seint slepp gjev også mykje dårlegare kultivering da uønska artar rekk å koma i god vokster.

Månedens bilde – MAI

11. mai 2018 av Anne Dieset

Med dette nydelige mai-bildet fra i fjor håper vi å inspirere til innsending av flere fine vår-bilder.

Send inn bilder til vår lille fotokonkurranse her, og det trekkes ut et vinnerbilde i slutten av måneden.

Foto: Bente Fuglstad

Inseminering – gjenværende import på lager