Norsk Hereford

naturlig god

  • Til Tyr
  • Bli medlem
  • Historisk om rasen
    • Fotoalbum
    • Dikt/sang om Hereford
  • Besetningsannonser
  • Seminokser 2018
  • Avl
    • Oksekatalogen 2019
    • Aktiv Avlsbesetning
    • Avlsplan
    • Årets testokser på Staur
  • Om raselaget
    • Styret
    • Årsmeldinger
  • Livdyr
  • Profilartikkler
  • Mentor

Æresmedlem i Herefordforeningen

21. november 2018 av Anne Dieset

Håkon Marius Kvæken

Det er ved sjeldenhet at det utnevnes æresmedlemmer av foreningen, for dette er noe som skal henge høyt. I år har imidlertid styret i Norsk Herefordforening bestemt at vi skal utnevne én person. Nytt æresmedlem av Herefordforeningen er denne gang, ingen ringere enn Håkon Marius Kvæken!

Håkon Marius Kvæken utnevnt til æresmedlem i Norsk Herefordforening

Håkon Marius Kvæken – utnevnt til æresmedlem i Norsk Herefordforening

Markant Herefordmann

Kvæken var med å stifte styret i NHF for 36 år siden. Han har vært en markant Herefordmann siden – selv om han har andre raser. Håkon Marius startet med de første Hereford dyrene på gården i Løten allerede som 19 åring, i 1980. Han fulgte opp som flere andre med import av avlsdyr fra Sverige i 1983. Da NHF ble stiftet i november 1982, ble han med i styret og var leder etter Odd Wøyen fra 1984 – 1986, for deretter å bli leder av avlsutvalget til 1989.  

Pionér med embryo

I 1987 var Håkon Marius og Odd Wøyen pionerer i arbeidet de gjorde med embryo av Hereford fra Canada. I ”kjøttfeavl 13” fra 1986 står det en artikkel om ”Egg transplantasjoner  – surrogatmødre i fjøset”, det var i Kvækens fjøs. Det var også bilde av en ung og lovende Håkon Marius der – vi vil si han fortsatt er en like lovende og entusiastisk Herefordavler og ammekuprodusent. I forbindelse med nevnte embryo-prosjekt var uttalelsen den gang, at det ble innkjøp av embryo i stedet for traktor det året. Odd Wøyen har sagt at ET-­kalvene var bra, – men til hvilken pris. Dere viste at for fremgang i avlen var det nødvendig at noen gikk foran og tok noen sjanser.

Håkon Marius Kvæken har i alle år bidratt til avlen med egen besetning og ikke minst vært en viktig bidragsyter for Herefordarbeidet i Norge.

Fra utdelingen på årsmøtet

”Selv om du har flere raser på gården, tør vi påstå at det er Hereford som står ditt hjerte nærmest. – Du var den første som kom med i mentor ordningen NHF startet i Norge, du snakker varmt om Hereford i alle sammenhenger, stiller opp på utallige arrangement og er ikke redd for å gi tilbakemeldinger på plusser eller minuser i forbindelse med avl eller foreningen. Gratulerer med utnevnelsen og velkommen tilbake, nå som medlem av avlsutvalget i Norsk Herefordforening.”

 

Tidligere æresmedlemmer

1. Sjur Erik Kvåle, utnevnt på årsmøte i 2009
”for sitt engasjement, og sin utmerkede jobb som kasserer i gjennom mange år”

2. Odd Wøyen, utnevnt på årsmøte i 2010
”for sitt engasjement, og sin utmerkede jobb for Herefordforeningen gjennom mange år”

3. Unni S. Rindal, utnevnt på årsmøte i 2011
”har hatt verv i styret for Herefordforeningen gjennom flere år, der hun har gjort en stor innsats for laget”.

4. Hallstein Flesland, utnevnt på årsmøte i 2012
”har hatt verv i styret for Herefordforeningen og TYR, der han har gjort en stor innsats for laget. Han har vært en sentral person når det gjelder norsk avl”.

5. Ola Dieset, utnevnt på årsmøte i november 2015
”for sin pionerinnsats i norsk kjøttfeavl og utmerkede jobb for Herefordforeningen”

Filed Under: Ukategorisert

Auksjonskatalog – Agrotek 2018

5. november 2018 av Anne Dieset

Her kommer endelig auksjonskatalogen!
Auksjonen avholdes søndag den. 11 november i forbindelse med Agrotekmessa på Lillestrøm.

Se katalognummer: 21, 22 og 23

Auksjonskatalog høst 2018

Filed Under: Ukategorisert

Drektige kviger – Auksjon!

1. november 2018 av Anne Dieset

«Miss av Vestgård» er ei av tre interessante drektige kviger som kommer for auksjon på Agroteknik. Far er den norske seminoksen James av Rindal. Forventet kalving på alle 3 er i slutten av januar. – Denne kviga og ei til er bedekt med 71066 Heatseeker av Rindal. Den siste er bedekt med 71064 Hyper av Hånde. Oppdretter av kvigene er Tord Fuglem fra Østfold. Auksjonskatalog fra TYR med mer info kommer hvert øyeblikk (den korekturleses nu)!

Miss av Vestgård

Filed Under: Ukategorisert

Årets bilde

22. oktober 2018 av Anne Dieset

Årets bilde og forsidebilde til kalenderen.

Send oss ditt fineste Herefordbilde i løpet av året og bli med i kåringen av årets bilde. Vinneren får sitt bilde innrammet og overrekt på årsmøte, i tillegg vil det få prege forsiden av neste års Herefordkalender. Innsendte bilder av god kvalitet vil bli brukt i kallenderen. Send oss gjerne fler!

Frist for å sende inn bilder er 5. november.
Send bilder til sekretær: anne.dieset@gmail.com

Rimfrossent lønneblad med Hereford beitende i løvet utenfor bildet.

Rimfrossent lønneblad med Hereford beitende i løvet, utenfor bildet.

Filed Under: Ukategorisert

Årsmøte

19. september 2018 av Anne Dieset

Innkalling til årsmøte i Norsk Herefordforening

 

Årsmøtet i år legges til Oslo, samme helg som Agroteknikk på Lillestrøm – se eget program. TYR har fra fredag til søndag fremvisning av kjøttfe på agroteknikk. På søndag arrangeres det auksjon av kjøttfe hundyr. Hereford har 3 drektige kviger til auksjon.

Dato: Lørdag 10. november

Tid: kl: 16:00  –  Årsmøtemiddag på hotellet kl. 20:00 (påmelding middag til; anne.dieset@gmail.com)
kr 300,- pr/pers.

Sted: Scandic Vulkan Oslo
Kontaktinfo: Meeting.vulkan@scandichotels.com (se tilsendt mail for bookingkode)
Tlf: 21 05 71 20

Scandic Vulkan - Innkalling til årsmøte i Norsk Herefordforening

 

 

 

 

Frist for innsending av saker til årsmøte er 1. oktober. 

Sendes til Inge på mail: ingeg.kristoffersen@bym.oslo.kommune.no

 

Årsmelding 2018
Vedlegg avl

 

Styret

 

Filed Under: Ukategorisert

Sommertreff 4-5 aug.

12. juli 2018 av Anne Dieset

Årets sommertreff blir i Vestfold

Hei alle sammen!
Her er info om årets sommertreff.
(Det ble noen små endringer i planene, men de er bare til det bedre!)

Fredag 3. august

  • Det blir et kort styremøte på Eik gård, hjemme hos Silje Eckdahl.
  • De som ikke skal på møtet, kan bli med på fottur langs kysten ved Borrehaugene.
  • Mat på kvelden – Eik gård.

Adresse: Eik gård
Borreveien 104
3186 Horten

Lørdag 4. august

  • Vi møtes på Eik gård kl: 12:00
  • Morten Ueland snakker om vektregistrering, kåring og uttak til Staur.
  • Kjøretur ca. 5 km hvor vi ser på kulturlandskapsbeitene til familien Wøyen
  • Lunch på Ødegården ved Borrevannet hvor Kari Wøyen og Silje har en idyllisk plass.
    (Vi låner hytta til Kari ved dårlig vær).
  • Pause
  • Grilling på kvelden – Eik gård.

Borrevannet

 

 

 

 

 

Søndag 5. august

  • Båttur til Søndre Årø på Nøtterøy hvor Marianne og Morten Ueland holder til.

Kulturlandskap på Nøtterøy

 

 

 

 

 

 

 

Overnatting:

De som vil kan campe på Eik gård, eller Rørestrand camping.

Andre alternativ er:

First Hotel Horten (nærmest Eik gård)

Thon Hotel Horten (i byen),

eller Åsgårdstrand Hotel

 

Påmelding:

Innen lørdag. 28 juli til mail: anne.dieset@gmail.com eller på melding: 48 22 64 59

– Vi vil gjerne vite hvor mye mat vi bør beregne.

 

Håper vi sees!

Med hilsen alle i styret

Filed Under: Ukategorisert Tagged With: hereford, sommertreff

Hereford på utmarksbeite

12. juni 2018 av Anne Dieset

Yngve Rekdal ved NIBIO på Ås, har utført en omfattende beitetaksering av ulike beitegrunnlag fra utmarksbeite, i tilknytning optibiff prosjektet.

Av: Yngve Rekdal

Berre tre prosent av landet vårt er jordbruksareal. Det meste er utmark. Her ligg det store areal som kan brukast i matproduksjon, men haustinga kan berre gjerast av beitedyr. Mange som startar med ammeku, ønskjer å bruke utmarka som del av fôrplana. Tilveksttal som no begynner å foreligge viser at det her kan oppnåast svært gode resultat.    

…haustinga kan berre gjerast av beitedyr

Men same prinsippa gjeld i utmark som i fjøset. Kvaliteten på fôret er avgjerande for sluttresultatet. I norsk utmark varierer beitekvaliteten svært mykje. Dette mest på grunn av ulik tilgang på vatn og næring i jordsmonnet som er nødvendig for plantevokster.

Vurdere kvaliteten

Å vurdere beitekvalitet kan gjerast komplisert, men òg svært enkelt. Det er i første rekkje gras og urter som er beiteplanter, slik at ved å sjå på forholdet mellom gras/urter på den eine sida og lav/lyng på den andre sida kan ein koma langt. For ei enkel vurdering deler vi marka i tre marktypar som kvar har ulik beiteverdi etter ein tredelt skala.

  1. Lav- og lyngrik mark er den fattigaste marka. Her er det så lite beiteplanter at det er lite å hente for beitedyr. Dette er mindre godt beite. I norsk skog utgjer denne marktypen 39 % av arealet. I Hedmark fylke er dette dominerande type på skogsmark og furu er oftast treslaget her.
  2. Blåbærmark inntek den middels rike marka. Her dominerer blåbær og den viktige grasarten smyle. Dette er ikkje det beste beitegraset, men er viktig fordi det er så mykje av den. Blåbærmark set vi som godt beite, og dette er dominerande marktype i norsk skog med 43 % av arealet.
  3. Gras- og urterik mark finn vi på den rikaste marka og dette er svært godt beite. Denne marktypen utgjer 19 % av skogarealet. I naturtilstand er det her dominans av høge urter eller bregner som ikkje er gode beiteplanter. Beiting påverkar vegetasjonen gjennom avbiting, trakk og gjødsling. Grasartar tåler denne påverknaden best og areal som blir beita hardt vil utvikle eit fint grasdekke. Derfor må utmarka brukast skal ein ta vare på den grasrike vegetasjonen skapt av tidlegare generasjonars langt hardare utmarkshausting.

Ulike naturvilkår

I det langstrakte landet vårt er det svært ulike naturvilkår som møter beitedyr frå kyst, til skog og til fjell. Underteikna deltok sist sommar i prosjektet «Bærekraftig storfeproduksjon basert på grovfôr», leia av Laila Aass ved NMBU. Mi oppgåve var å vurdere utmarksbeitet til 16 buskapar. Dette førte meg gjennom landet frå Bodø til Sirdal. Fleire av buskapane var Herefordrase. Fire av desse viser noko av mangfaldet som møter beitedyr i utmark.

Dei grasrike kalklågurtengene på Sørarnøya er framifrå storfebeite, men bjørkeskogen står klar til å ta over dersom beitetrykket blir for lågt.

Dei grasrike kalklågurtengene på Sørarnøya er framifrå storfebeite, men bjørkeskogen står klar til å ta over dersom beitetrykket blir for lågt.

På den vesle, vakre Sørarnøya i Gildeskål driv Gjermund Birkeli. Her er vinteren så mild og snøfattig at han treng ikkje byggje fjøs. Han har vore veldig heldig med berggrunnen. I den næringsrike kalkspatmarmoren sto reinrose og orkidear i blomster bortover alle rabbar og småmyrer da eg var der. Dei rike kalklågurtengene som er dominerande vegetasjonstype er framifrå utmarksbeite for storfe. Gjermund brukar mange småteigar med innmarksbeite saman med utmarka. Han gjer ein stor jobb som landskapsskjøttar på øya som kjem til å gro att med bjørkekratt i stor fart dersom dei to storfebuskapane som beitar her blir borte. Det er viktig å marknadsføre at produktet frå utmarksbeiting ikkje er berre kjøt, men også landskap og det særeigne biologiske mangfaldet beiting skapar.

…utmarksbeite er ikkje berre kjøt

Avhengig av skogskjøtsel

Heilt andre vilkår har Anne Dieset som har beitedyra sine i barskog i Åmot kommune. Midtre delar av Hedmark er dominert av fattig sandstein som gjev mykje skrinn beitemark.  I sandsteinen er det mange stadar rikare «berggrunnsvindu». Anne har funne to slike stadar som har godt innslag av gras- og urterik vegetasjon. Men i den tette granskogen er det lite produksjon i undervegetasjonen. Ho er derfor avhengig av eit aktivt skogbruk som gjev hogstflater der lys og varme slepp ned i marksjiktet.

Hereford på grasrik hogstflate i Åmot.

Hereford på grasrik hogstflate i Åmot.

Fjellbeite

Kjell Kaurstad har dyr i fjellbjørkeskog på austsida av Gudbrandsdalen i Ringebu kommune. Dette er same berggrunnskomplekset som i Åmot, men her er det også innslag av skifrig fyllitt som gjev store areal med gras- og urterik bjørkeskog. Langvarig beitebruk gjer at skogen er grasrik og svært gode storfebeite. Det var likevel interessant å sjå at også den smylerike blåbærmarka syntest å vera godt beita, sjølv om det var god tilgang på rikare vegetasjon. Det kan tyde på at beitedyr set pris variert tilgang av vegetasjonstypar.

Hereford i fjellbjørkeskog i Ringebu.

Hereford i fjellbjørkeskog i Ringebu.

Ein fjerde marktype

Heilt sør i Sirdal har Terje Liland dyra sine på ein ås med det vi kallar fuktmark. Dette er ein fjerde marktype i tillegg til dei tre nemnt ovanfor, som er typisk for nedbørrike strok langs Vestlands- og Trøndelagskysten. Furu er dominerande treslag, medan grasarten blåtopp og sivarten bjønnskjegg er svært dominerande i undervegetasjonen. Beitekvaliteten i denne marktypen veit vi lite om. Det finst målingar av næringsverdi i blåtopp som viser bra verdi, men det kan tyde på at dette graset fell tidleg i kvalitet utover ettersommar og haust.

Typisk fuktmark med blåtopp, bjønnskjegg og røsslyng.

Typisk fuktmark med blåtopp, bjønnskjegg og røsslyng.

Slepp tidleg

Forskingsresultat frå Morten Tofastrud ved Høgskolen i Innlandet sitt prosjekt i Stange og Ringsaker, tyder på at ein kan oppnå tilvekst mest på line med innmark frå utmarksbeite, samtidig med at ein sparar store fôrkostnader. Det er viktig at storfe er til stades i utmarka, da storfeet har mykje betre kultiveringseffekt på frodige areal enn sauen. Det eg såg mykje på runden min er at storfeet kjem seint ut i utmarka av ulike årsaker. Mykje slepp skjer ikkje før i juli. Da går ein glipp av den næringsrike nygroen. Seint slepp gjev også mykje dårlegare kultivering da uønska artar rekk å koma i god vokster.

Filed Under: Ukategorisert Tagged With: beite, hereford, utmarksbeite

Månedens bilde – MAI

11. mai 2018 av Anne Dieset

Med dette nydelige mai-bildet fra i fjor håper vi å inspirere til innsending av flere fine vår-bilder.

Send inn bilder til vår lille fotokonkurranse her, og det trekkes ut et vinnerbilde i slutten av måneden.

Månedens bilde - MAI

Foto: Bente Fuglstad

 

Filed Under: Ukategorisert

Inseminering – gjenværende import på lager

11. mai 2018 av Anne Dieset

Det er fortsatt mulig å skaffe seg gode doser etter disse 4 oksene:

  • 71094 Moeskær Crossfire, med 81 gjenstående doser på lager. 
  •  71095 Mahogany C501, 24 stk.
  • 71102 MF No Time Wastin 128, 53 stk.
  • 71101 Moeskær Samson, har kun 24 doser igjen.

 

Bilde: Moeskær Crossfire – en okse som gir fine kalver.

 

Bestill her

Filed Under: Ukategorisert

Presentasjon av auksjonsokser 2018

20. april 2018 av Anne Dieset

Det er tatt ut 2 seminokser og 1 reserve i årets uttak for Hereford. Reserven for rasen vil enten bli tilgjengelig allerede på auksjonsdagen eller etter karanteneperioden er ute for seminoksene, og de kan fraktes til sine respektive kjøpere (i slutten av juni).

Generell kommentar:

Årets testomgang av Hereford har forløpt uten problemer eller sjukdom for alle oksene. Gruppa som helhet har godt lynne og er eksteriørmessig bra eller meget bra okser.

Det er testet 5 sønner etter Fast Time, 4 sønner etter Fredd av Skjatvet, 2 sønner etter Emil av Hånde, og en sønn etter gardsoksen Journey av Rindal. Vi er så heldige at det er fire forskjellige fedre blant de fem oksene med høyest rangtall. Dessverre har oksen med nest høyest rangtall, 31550 Maestro av Rindal, for høy avlsverdi for 0 dager til å bli innstilt som seminokse (avlsverdi 0-dager 108).

 

Seminokser

 

31546 Max av Hånde

Max av Hånde er den oksen som kommer ut med høyest rangtall i årets testomgang med 114. Det er tre rangtallspoeng foran neste okse. Han har rasens klart høyeste
tilvekst med 1850 gram om dagen. Han er også meget god på både grovfôropptak og fôrutnyttelse. Han har også en bra ryggmuskeldybde og et godt eksteriør som står til 8 i helhet. Spesielt
muskelfylden i bakparten er imponerende på oksen. Slektskapsmessig er han lett å bruke i de fleste herefordbesetninger. Max er best av 5 sønner etter amerikanske Fast Time. Nest beste sønn etter oksen har 109 i rangtall. Fast Time ble tatt inn på grunn av moregenskaper. Han er fortsatt god på mjølk i USA (+26), men han er ingen typisk lettkalver. Morfar til Max er den danske lettkalveren Vokslev Eik. Mormors far er 71038 KB Devil. Mora er ei ku født i 2014 med meget gode avlsverdier for fødsel med 133 og ok avlsverdier for produksjon med 103. På moregenskaper har hun svake 72. Dette gir kua en totalindeks på 112. Avstamming og avlsverdier skulle tyde på at Max av Hånde er sterk på fødselsforløp og produksjon. Han har en fødselsindeks på 109 og en produksjonsindeks på 101. Max av Hånde går derfor inn i lettkalvergruppa i forhold til avlsplanen. Ser man på resultater for testen skulle oksen også ha stort potensiale for produksjon. Max av Hånde er homozygot kollet.

Slik administrasjonen ser det viser testresultatene at Max er den klart beste sønnen etter Fast Time, og står derfor fjellstøtt i forhold til sine halvbrødre når det gjelder seminplassen.

31546 Max av Hånde

 

31554 Macallan av Rindal

Macallan kommer ut av testen med et rangtall på pene 107. Macallan har testgruppas høyeste ryggmuskel med 7,90 centimeter og det gir han et rangtall på dette på 116. Han er i tillegg meget god på intramuskulært fett. Han kommer også bra ut på grovfôropptak. Macallan har et fint eksteriør med bra størrelse, middels muskelfylde og korrekte klauver. Far til Macallan er gardsoksen Journey av Rindal, han er en okse etter canadiske Triara Xcelerator. Journey er meget god på kalving og har potensiale gjennom sine aner for gode moregenskaper. Morfar til Macallan er gardsoksen Cedrik av Rindal som er etter seminoksen Lunds Voltage. Cedrik er meget god på moregenskaper med en indeks på 134 og er også sterk på fødselsegenskaper. Mora til Macallan er ei ku født i 2010 med en fin indeksrekke: 115 i fødselsindeks – 96 i produksjonsindeks – 153 i morindeks og 115 i totalindeks. Dette går igjen i Macallan som har indeksrekka 118 -106 -126 med totalindeks på 120. Med hele 126 i morindeks er Macallan en soleklar kandidat som seminokse i moregenskapsgruppa. I tillegg har han en annen genetikk enn mye annet i populasjonen. Sammenlignet med Max av Teksum og Svensson er han lettere å bruke slektskapsmessig. Som et minus gjør vi oppmerksom på at Macallan er veldig svak på slakteklasse og fettgruppe, med henholdsvis 70 og 84 i avlsverdi, men vi mener at indeksene hans ellers er så gode at det er vanskelig å gå forbi han. Macallan av Rindal er homozygot kollet.

31554 Macallan av Rindal

 

 

Reserve semin

 

31552 Max av Teksum og Svensson

Max kommer ut av testen med et rangtall på 110. Han gjør en jevn og god test og har over 100 i rangtall på alle egenskaper. Hans aller sterkeste side er grovfôropptak med et rangtall på 110. Men han gjør det også meget godt på tilvekst, muskeldybde og eksteriør. Max er en bra stor og pent sammensatt okse med middels muskelfylde. Han har meget gode bein og klauver. Max er sønn av den norske eliteoksen Emil av Hånde som er meget god på produksjon. Emil var som sin far Stamina meget god på moregenskaper, men har svekket seg noe de siste avlsverdikjøringene. Morfar til Max er gardsoksen Fenomen av Deset som er en sønn etter 71031 Cesar av Kleivi. Fenomen er en okse med god produksjon og pene 114 i morindeks. Mormors far er David av Skaare, som er en sønn etter Anton av Søndre Mo. David er en okse som er god på fødsel og moregenskaper. Mora til Max er ei ku født i 2013. Det er ei ku med god produksjon og som har ei jevn og god indeksrekke: Fødselsindeks 101 – Produksjonsindeks 104 – Morindeks 112 og totalindeks på 109. Max av Teksum bør etter avstamming og avlsverdier og dømme være en okse som er middels på kalvinger, og bra på produksjon og moregenskaper (basert på slektskap). Administrasjon mener han derfor kan gå inn for begge de foreslåtte seminoksene. Max er homozygot kollet.

31552 Max av Teksum og Svensson

 

 

Auksjonsgodkjente okser

Følg linken under for alle opplysninger vedrørende auksjonsoksene (endelig rangering, rangtall, avstamning, kåringsresultater og avlsverdier).

Alle dokumenter Hereford

 

31550 Maestro av Rindal

Stor og lang okse med god frampart og bakpart. Mangler litt bredde i kammen. Greie bein og klauver.

31550 Maestro av Rindal

 

31545 Max av Søndre Mo

Meget korrekt kjøttsatt okse, grei størrelse. Skjemmende slak i ryggen, litt myk i kodeleddet, men ellers greie bein og klauver.

31545 Max av Søndre Mo

 

31551 Magnar av Hanestadmoen

Stor og lang okse med middels muskelsetting i alle deler. Trygge bein og gode klauver. Homozygot kollet.

31551 Magnar av Hanestadmoen

 

31547 Mike av Prostmyra

Bra stor og lang okse med trygge bein og klauver. Litt trang foran og i lårbredde, men ellers pent sammensatt og godt kjøttsatt. Homozygot kollet.

31547 Mike av Prostmyra

 

31549 Mister Hereford av Viersdalen

Noe liten og kompakt okse. Gode bein og klauver. Fin frampart. Middels kjøttsatt, med litt mangler i rygg og lår.

31549 Mister Hereford av Viersdalen

 

31553 Matti av Teksum og Svensson

Bra stor okse. Greie bein og klauver. Meget djup. Greit kjøttsatt, men mangler en del i bakpart. Homozygot kollet.

31553 Matti av Teksum og Svensson

 

31548 Markus av Kleivi

Greit stor og finlemmet okse med gode bein og klauver. Mangler hanndyrpreg. Mangler mye bredde i frampart og kam. Også noe for smal i lend og lårbredde.

31548 Markus av Kleivi

 

31555 Maverick av Birkeli

Greit stor, pent sammensatt okse, god muskelsetting i alle deler. Greie bein og klauver men hjulbeint bak. Homozygot kollet.

31555 Maverick av Birkeli

 

Ikke auksjonsgodkjent okse

31556 GBH Major (For lavt rangtall og avvik på klauver.)

Greit stor okse. Mangler litt bredde foran. Brukbart kjøttsatt, men mangler lårfylde. Fine bein og klauver, men foran er han tåvid og har lange klauver.

 

Tekst: Tyr

Bilder: Eli Hveem Krogsti (Tyr)

Filed Under: Ukategorisert

  • 1
  • 2
  • Neste side »

Se hva som skjer

<< feb 2019 >>
mtotfls
28 29 30 31 1 2 3
4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17
18 19 20 21 22 23 24
25 26 27 28 1 2 3
Bli medlem i Hereford

Stambokføring

Eldre innlegg

Oksekatalog

Følg oss i sosiale medier

  • Facebook

Kontakt oss i Hereford

LEDER
Inge Grepstad Kristoffersen
915 45 613

AVLSUTVALGET
Idar Hånde
952 55 998

MEDLEMSKONTAKT/HJEMMESIDE
Anne Dieset
482 26 459

RSS Nyheter fra tyr.no

  • Tilsvar til Arne Grønlund 15. februar 2019 Guro Alderslyst
  • Avlsverdier testkandidater 14. februar 2019 Julie Vaagaasar
  • Mordyrlister 14. februar 2019 Julie Vaagaasar
  • Årsmøte 19.-20. mars 14. februar 2019 Eli Hveem Krogsti
  • Rettledning til av og pålessing av storfe 12. februar 2019 Guro Alderslyst

Kontaktinformasjon TYR

Telefon: 952 90 855
E-post: tyr@tyr.no
Adresse: Storhamargata 44, 2317 Hamar
Orgnr: 970 142 223 ORG

Lokallag

Akershus // Buskerud // Hordaland // Hålogaland // Innlandet // Møre og Romsdal // Nordland // Rogaland // Sogn og Fjordane // Sørlandet // Telemark // Trøndelag // Vestfold // Østfold

Raselag

Aberdeen Angus // Blonde d`aquitaine // Charolais // Dexter // Galloway // Hereford // Highland Cattle // Limousin // Simmental // Tiroler Grauvieh //

Hereford © 2019 · Designet og utviklet av Hamar Media AS.
Beskyttet av reCAPTCHA og Googles personvern og vilkår.